The Biodiversa+ RecoSal project and DEATNU project held combined final seminars in Karasjok and Utsjoki on the 19th and 20th of May 2026, respectively. During the seminars, project members presented research results, recommendations, and engaged participants in discussions.
In Karasjok, the seminar took place in the Norwegian Sámi Parliament building, opened by a speech from Sámi Parliament Council Member Jon Christer Mudenia (See attached speech in northern Sámi) that highlighted the importance of managing salmon based on traditional Sámi knowledge. Currently, the two Sámi Parliaments in Norway and Finland are in the process of establishing a council for traditional knowledge holders that will contribute with knowledge on the Deatnu river.
After, researchers Jaakko Erkinaro, Antti Räty, and Martin Svenning presented results pertaining to salmon biology and salmon fishing. Erkinaro and Räty from Luke demonstrated how they have worked to include traditional fishers’ knowledge into numerical spawning target models and salmon mortality estimates. Svenning from NINA presented the new findings of the significant impact of pike predation on salmon smolt survival (See the attached presentations for more details).
Benn Larsen from Tana Fisheries Management (TF) gave a commentary on the biological research results. He highlighted the importance of using both scientific and traditional knowledge for managing salmon. He highlighted that the biggest threat for salmon stocks is low survival at sea and salmon farming. Additionally, rather than building weirs and traps in rivers, TF advocates for managing the invasive pink salmon by fishing for it in the sea.
The second half of the seminar addressed social science research (see attached presentations). First, Luke's Mikko Jokinen summarized results on how entrepreneurs in Utsjoki have adapted their businesses in the face of the changing salmon situation, and Juha Hiedanpää presented results from the Vision and Pathway Workshops held with Indigenous Sámi and other stakeholders of the Deatnu valley in 2024 and 2025. Then, Camilla Brattland and Laila Pellennec from UiT, and Therese Bjärstig from Umeå University presented upcoming articles on collaborative governance research. Their main recommendations were to include a diversity of rights- and knowledge holders in a more holistic watershed governance structure, and establish long-term research agreements between key research actors (i.e. Luke and NINA) and key actors in the Deatnu communities. They expected that the council for traditional knowledge should also treat ethical consent procedures.
The following discussion raised several issues, such as what role the planned council for traditional knowledge holders should have in the management of Deatnu salmon fishing, the conditions for increased predator fisheries (i.e. directed at pike) based on existing salmon net fishing rights, and the possibility of increased pink salmon fisheries at sea.
The seminar in Utsjoki took place at the municipal building. In addition to the same presentations held in Karasjok, Jarno Valkonen and Mikko Äijälä from the DEATNU project presented the results of their historical analysis of the salmon policy and management in the Deatnu River.
Niilo Aikio from the Teno Fisheries District commented on the biology results part. He claimed that pike does not naturally belong to the Deatnu River main stem, and pike should be removed in the headwaters and tributaries of the catchment to prevent pike from expanding their range downstream to the main stem. As a comment after social science presentations, Aslak Holmberg from Suoma Sámiid Guovddášsearvi held a commentary, advocating for Sámi-led management that can react quickly to changing ecological conditions. In addition, both commentators expressed concern for Norway’s dominance in managing the Deatnu River and its salmonids. They viewed pink salmon as a cultural and economic opportunity for local communities to adapt to new circumstances.
Tapio Hakaste from the Ministry of Forestry and Agriculture of Finland recognized a lack of mechanisms to listen to local people, especially in relation to the issue of managing pink salmon. Jermi Tertsunen from the Economic Development Centre of Lapland ended the discussion with exemplifying how their work on managing rivers and lakes in Lapland is fully reliant on local and traditional knowledge.
The two seminars conclude the work of RecoSal and DEATNU projects, although research articles and policy recommendations are still in progress. We thank everyone who has participated in the research.
Biodiversa+ RecoSal-prosjektet og DEATNU-prosjektet arrangerte felles avslutningsseminarer i Karasjok og Utsjoki 19.–20. mai 2026. På seminarene presenterte forskerne resultater og anbefalinger, og diskuterte med deltakerne.
Seminaret i Karasjok ble holdt i Sametingets lokaler og åpnet av rådsmedlem Jon-Christer Mudenia (se vedlagt tale på nordsamisk). Han understreket betydningen av lakseforvaltning basert på tradisjonell samisk kunnskap. For tiden arbeider Sametingene i Norge og Finland med å etablere et råd for tradisjonelle kunnskapsbærere, som skal bidra til å dele kunnskap om Tanaelva.
Deretter presenterte forskerne Jaakko Erkinaro, Antti Räty og Martin Svenning resultater knyttet til laksebiologi og laksefiske. Erkinaro og Räty fra Luke beskrev hvordan de har integrert fiskernes tradisjonelle kunnskap i numeriske modeller for gytebestandsmål og vurderinger av laksedødelighet. Svenning fra NINA presenterte nye funn om betydelige effekter av gjeddas predasjon på smoltens overlevelse (se vedlagte presentasjoner for mer informasjon).
Benn Larsen fra Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) kommenterte de biologiske resultatene og fremhevet betydningen av både vitenskapelig og tradisjonell kunnskap i lakseforvaltningen. Han trakk fram lav overlevelse i havet og lakseoppdrett som de største truslene mot laksebestandene. Videre støtter TF regulering av den invasive pukkellaksen gjennom sjøfiske, fremfor bygging av sperrer og fangstinnretninger i elvene.
Den andre delen av seminaret tok for seg samfunnsvitenskapelig forskning (se vedlagte presentasjoner). Først presenterte Mikko Jokinen fra Luke resultater om hvordan næringsdrivende i Utsjoki har tilpasset virksomheten sin til den endrede laksesituasjonen. Deretter presenterte Juha Hiedanpää (Luke) resultater fra Vission- og Pathway-workshops, som ble gjennomført i 2024 og 2025 med samer og andre interessenter i Tanadalen.
Videre presenterte Camilla Brattland og Laila Pellennec fra UiT samt Therese Bjärstig fra Umeå universitet kommende artikler om samarbeidsbasert forvaltning. Deres viktigste anbefalinger var å inkludere ulike rettighetshavere og kunnskapsformer bedre i forvaltningen av vassdraget, samt å etablere langsiktige forskningsavtaler mellom sentrale aktører (som Luke og NINA) og lokalsamfunnene langs Tanaelva. De pekte også på behovet for å behandle etiske samtykkeprosesser i tilknytning til rådet for tradisjonell kunnskap.
I diskusjonen som fulgte ble flere spørsmål løftet fram, blant annet hvilken rolle det planlagte rådet for tradisjonelle kunnskapsbærere bør ha i forvaltningen av laksefisket i Tana, på hvilke vilkår predatorfiske (for eksempel etter gjedde) kan økes innenfor dagens garnfiskerettigheter, samt muligheten for å øke fisket av pukkellaks i sjøen.
Seminaret i Utsjoki ble holdt på rådhuset. I tillegg til temaene som ble presentert i Karasjok, presenterte Jarno Valkonen og Mikko Äijälä fra DEATNU-prosjektet resultater fra sin historiske analyse av laksepolitikk og lakseforvaltning i Tana.
Niilo Aikio fra Tanavassdragets fiskeriområde kommenterte de biologiske resultatene og påpekte at gjedde ikke naturlig hører hjemme i hovedløpet av Tanaelva. Han mente at gjedde bør fjernes fra de øvre delene av nedbørfeltet og fra sideelver for å hindre spredning ned til hovedelva. Etter de samfunnsvitenskapelige presentasjonene holdt Aslak Holmberg fra Suoma Sámiid Guovddášsearvi et innlegg der han tok til orde for en samisk-ledet forvaltning som raskt kan tilpasse seg skiftende økologiske forhold. Begge kommentatorene uttrykte også bekymring over Norges dominerende rolle i forvaltningen av Tanaelva og dens laksebestander. Samtidig ble pukkellaksen framhevet som en mulig kulturell og økonomisk ressurs for lokalsamfunnene i møte med nye forhold.
Tapio Hakaste fra det finske landbruks- og skogbruksdepartementet påpekte at det mangler tilstrekkelige mekanismer for å høre lokalbefolkningen, særlig når det gjelder forvaltningen av pukkellaks. Jermi Tertsunen fra Economic Development Centre of Lapland avsluttet diskusjonen med å vise hvordan deres arbeid med forvaltning av elver og innsjøer i Lappland i stor grad bygger på lokal og tradisjonell kunnskap.
Disse to seminarene markerer avslutningen på arbeidet i RecoSal- og DEATNU-prosjektene, selv om arbeidet med vitenskapelige artikler og politiske anbefalinger fortsatt pågår. Vi takker alle som har deltatt i forskningen.
